Dagene flyr forbi her uten at vi egentlig har fått gjort så mye. Hele forrige uke gikk med til swahili-kurs, men det var ikke mer enn i underkant av to timer hver dag, så resten av tiden gikk til ingenting. Forrige uke var vi 13 jenter her, så det var alltid noen å skravle med, og dermed ble det ikke tid til så mye selvstudium når det kom til språket dessverre.

På lørdag dro vi fire stykker til Tanga Yatch Club hvor vi lå på flotte solsenger, badet, fikk sandloppper og koste oss ;) Søndag var det satt opp båttur fra TICC med den flotte båten (importert fra Zanzibar), og det var den første turen etter ferien. Det var stengt her i hele august, og de fikk faktisk noen av de ansatte til å komme tilbake en dag tidligere sånn at vi kunne ta oss en tur ut til en sandbank som ligger på utsiden her. Det tar ca halvannen time å komme seg dit, og man er avhengig av fjære for at man kan kunne bruke den. Da vi kom dit var den ganske liten, og det tok ikke mer enn i underkant av en time før vi måtte reise derfra, for området ble bare mindre og mindre. Derfra tok vi båten en times tid til en annen øy hvor det var en strand, og der koste vi oss med nistepakke og mer bading en stund :)
Odd (mannen til Ruth) hadde tatt med seg et badetermometer, og vi gjettet på temperaturen; Ruth prøvde seg på 28-29, men ble raskt avfeid av Odd som mente at det hvertfall ikke var mer enn 24-25. Som den optimisten jeg er (og glad i å bade), slo jeg til med å gjette på 30 - og jammen var det ikke 29,5 grad i vannet! Herlig!

Jeg vet at folk er nysgjerrige på hva slags mat som er her, og jeg må si at jeg er imponert! Det er jo ikke til å stikke under en å stol at jeg er kresen, men jeg synes faktisk at det er masse god mat her. Frokosten består av loff, cornflakes og frukt, så jeg kjøpte meg min egen grove frokostblanding på butikken sånn at jeg faktisk blir mett! Greit å ha litt å gå på, spesielt nå som vi har begynt i praksis. Lunsj fikser man selv, og man kan bestille lunsjboks her på kjøkkenet, og da er den klar til å hentes når man spiser frokost.
Middagen serveres felles på kvelden, og det er alt fra fugl til blekksprut (!). Sistnevnte er forøvrig eneste jeg ikke har smakt på ennå..
Det jeg også var veldig skeptisk til var gresskarsuppe (denne ble altså servert samme dagen som blekkspruten, og vi trodde vi måtte gå skrubbsultne til sengs), men det var vanvittig godt! Definitivt en av de beste suppene jeg har smakt!

Nok om mat.. I dag hadde Lena og jeg første dagen i praksis, og Cornelia (sykepleiestudent fra UiA) skal være mye sammen med oss. Vi tok på oss de hvite uniformene våre i dag tidlig, og fikk en masai til å låse ut sykler til oss. Jeg spente veska mi fast bakpå, og vi satte av gårde ut av porten. Syklene på TICC er av aluminium, og er ganske så lette. I tillegg har de supertynne dekk, og ingen gir, så samlet sett var ikke dette et særlig godt utgangspunkt. Når man også legger til humpete og tildels sand-dekket landevei, mye hilsing på swahili og veiving med armer til ivrige barn som vinker til oss..da er det ikke bra! Da vi kom frem til Mwakidila helsestasjon var vi svette og fæle, og ble ikke videre fornøyde da vi kom på at vi hadde syklet forbi den private sykkelparkeringen, og dermed måtte tilbake. Vi tuslet opp igjen til helsestasjonen, og satte oss på utsiden av fødeklinikken (bygget av TICC, som ennå ikke er tatt i bruk) for å vente på Saynab (tidl. rektor på spl.skolen i Tanga). Vi synes selvfølgelig at vi ble veldig brune (les: røde) i helga, men da vi så på oss selv sittende på trappa i de hvite uniformene var det ikke vanskelig å se at vi skilte oss ut. Overalt rundt oss var det mørke mennesker, kledd i alle regnbuens farger. Kvinnene her er så flotte, enda de ofte bare har skjerf surret rundt kroppen. De bærer ungene sine i sjal på ryggen, og får det til å se ut som verdens enkleste sak. Vi synes naturligvis at det er varmt her, men det er vinter nå og kvinnene kler på barna ganske mye, med både tykke klær, luer og inntullet i tepper. På helsestasjonen denne dagen var det barnesjekk, og det var delt inn i små stasjoner hvor ulike ting foregikk. På baksiden av bygget satt det også haugevis av kvinner med barn opp til ca 5 år, og bare ventet på å bli sjekket. Når barnet veies er det ikke med de typer vekter vi er vant med hjemme, men det minnet mer om en slik vekt man bruker til store fisk. Barna ble kledd opp i noe som lignet en shorts med kjempelange bukseseler, og ble hengt på denne kroken på vekta. Kvinnene måtte ha med denne "shortsen" selv, og barna ble veid med alt av klær på. Alle kvinnene fikk en bitteliten avrevet lapp med vekta på, og måtte passe på denne frem til den kunne skrives inn på helsekortet. På neste stasjon var det vaksinasjon, og det ble tatt inn 5-6 kvinner med barn av gangen. Her fortalte sykepleieren litt om hvilke vaksiner som skulle gis, og hvorfor det var så viktig å følge rett vaksinasjonsprogram. Barna fikk to dråper polio-vaksine i munnen, og en diger sprøyte i låret, før alle ble hauset ut - og neste gruppe skulle inn. På siste stasjon var det konsultasjoner for dem som hadde behov for det, og her gikk man igjennom helsekortene og sjekket hvordan barnet lå an på vekstkurven. De hadde noe lignende våre percentil-skjemaer, hvor det var delt inn prosentvis, - hvorav 80-100% var veldig bra, også hadde de en relativt smal gråsone før det gikk over i den alvorlige sonen. Mens vi var der hadde Saynab en konsultasjon med en mor der barnet hadde vært i gråsonen stort sett hele tiden. Ved forrige kontroll hadde barnet en fin retning, men ved denne kontrollen så det ut til at vekten hadde stagnert helt - og de diskuterte alternativer for familien. Saynab sjekket sirkulasjonen under fingerleglene hos barnet, og så på slimhinnene i munnen, og tok en avgjørelse om at dette ikke kunne gå lenger, og sendte dem inn til legen som holdt til på fremsiden av bygningen. Hvordan denne konsultasjonen endte vet vi ikke, men det virket som de hadde god kontroll på helsestasjonen, og moren virket som hun tok dette på alvor.
Det ble ingen lang dag på oss, for det er ramadan nå og derfor holder mange av kvinnene seg hjemme. De som derimot kom til helsestasjonen ville komme seg raskt hjem igjen for å starte forberedelsene til etegildet som starter ved 21.30-tiden, så det ble tomt for folk rundt 12. Da de siste to kvinnene ventet på konsultasjon spurte Cornelia om ikke hun kunne få holde en baby, og vi fikk holde to nydelige nyfødte en stund alle tre.

Bilde av en liten besøkende vi hadde utforbi her i går kveld:

Kneler

Jeg hørte noen av de andre jentene styre noe fryktelig utenfor døra vår, og gikk ut til dem. Kneleren klatret (eller gikk?) på veggen, og den beveget seg så sakte at vi fikk hentet kameraene våre. Han kom seg ned på bakken, og vi fikk noen fine bilder av ham. Da vi kom litt for nærme reiste han seg opp med forbena opp i været, og han så ganske sjanglete ut. Jeg hentet pennen min, sånn at Cathrine (en av jentene fra HiO) kunne bruke den til å få han opp og stå, mens Randi (også HiO) og jeg var klare med kameraene. Plutselig hoppet han fram, og rett på linsa til Randi! Hu slapp kameraet i ren refleks, og vi fikk tatt noen bilder av ham stående på kameraet.

Jeg foreslo å prøve å ta et bilde med Randi sitt kamera mens han satt der, men siden han var så rask med å hoppe når vi minst ventet det, så var det ingen som turte. Etter litt overtalelse brukte Cathrine pennen til å trykke på utløseren, og vi fikk et utrolig kult bilde! Får legge det ut når jeg får det av Randi :)

--------
Utenom dette kan jeg fortelle at jeg er i litt dårlig form. Det startet i går ved lunsjtider, og har gått veldig opp og ned. Jeg er ikke dårlig i magen, men føler meg ikke vel. Får en kvalmende følelse innimellom, og kaldsvetter og skjelver litt. Dette kan holde på i alt fra 2-3 til 15 minutter ca, også kan det være en time eller to der jeg føler meg nokså bra. Har problemer med å få i meg nok mat, men er flink til å drikke, så regner med det går over snart. I dag hadde vi et møte med Ruth (lederen) og Saynab (sykepleier/jordmor og tidligere rektor på sykepleieskolen i Tanga), hvor vi planla praksisen videre. Kan skrive mer om det i morgen :)

Her er bygget hvor vi bor, det er flere slike oppført på eiendommen, i nærheten av vår

 

Vi gikk en tur oppover mot landsbyen, og kom i snakk med noen lokale. "Jambo, karibu?" Jada, vi ville gjerne inn :)

Inne i huset var det flere folk, både menn og kvinner. Etterhvert strømmet det flere til, og tilsammen var det 2 kvinner og 7 menn/gutter som gjerne ville hilse på. Vi fant ut at nok var nok, og takket for oss. 

På veien tilbake til TICC møtte vi på noen barn som vinket og hilste på oss!

Lena og jeg hang litt bak de andre, og kom i snakk med en familie som gjerne ville bli tatt bilde av! En ypperlig mulighet til å teste ut språket på :)

Et lite utvalg bilder fra de første dagene her:

Resepsjonen, hvor vi får hjelp til alt mulig

Spisesalen

I slike hus bor for eksempel Ruth, som driver TICC

 

 

 

Det er 7 valper på eiendommen, og totalt 4 voksne hunder. Valpene skal snart gis bort, og er rendyrka African breed ;)

Mambo! (eventuelt shikamoo hvis noen av den eldre garden leser dette;)

For å ta det viktigste først; vi er trygt fremme i Tanga! Det var en lang reise, fra jeg stod opp 06.30 lørdag morgen - og til vi ankom TICC ved 14-tiden på søndag, men det har gått veldig bra. Da vi kom på flyplassen i Dar es Salaam ble vi tatt imot av en hyggelig og kjekk mann som samlet alle pass, landingskort, visumsøknader og 50-dollarene i en svær bunke - og det var bare å vente i håp om å få passet tilbake med et smil. Det tok litt tid, men vi kunne omsider hente all bagasjen på rullebåndet. Jeg pakket i sekk og brukte derfor litt tid på å knyte opp alle løse reimer osv på sekken min, og i mellomtiden hadde Lena i et svakt øyeblikk ikke fått helt til å nekte en flyplassansatt å ta kofferten hennes. Han samlet bestemt sammen alle kolli og trillet dem ut til bilen sammen med oss, og ble naturlig nok ikke særlig fornøyd da vi ikke hadde en krone å tilby ham. Eneste pengene vi hadde var 50-dollarssedler, og så mye får han absolutt ikke for en trilletur på 100 meter. Det endte med at sjåføren måtte gå inn og godsnakke litt med han før vi satte avgårde mot endestasjonen. Kort fortalt var det en ok tur; veldig fine veier (faktisk mye bedre veier enn mange plasser hjemme (det er altså bedre å være på biltur i Tanzania enn på Jæren;)), informasjon om diverse frukttrær og andre trær fra sjåføren, tissing i hull i bakken og en relativt bred innføring i den tanzanianske kulturen bare ved å observere folka, infrastrukturen og levemåten langs veien. Folk går og sykler langsmed motorveien, som egentlig hadde en fartsgrense på 50 km/t, og det var alt fra barn helt ned i 5-6 års alderen som bar tunge bører i veikanten. Siden jeg skal ut i folkehelsepraksis kommer jeg til å komme mye tettere innpå befolkningen her, og sammen med en innføring i språk og kultur denne uka, har jeg et mye større grunnlag for å skrive om hvordan ting fungerer her - litt senere.

I mellomtiden kan jeg fortelle at vi bor på en flott eiendom som ikke er mer enn to og et halvt år gammelt, og vi deler rom to og to. Rommet minner litt om det Stine og jeg hadde i Sør Afrika, med hver vår seng, nattbord og klesskap. Forskjellen her er at rommet et større, og det er veldig høyt under (strå)taket. Vi har også en stor pult, og en takvifte som står på stort sett hele tiden ;)

Da vi landet 06.30 på søndagen var det 22 grader, og utpå dagen er det oppi ca 30 grader, så det er ikke så galt. Det som derimot tar litt tid å venne seg til er den høye luftfuktigheten, og det at man skal drikke 2-3-4 liter lunket/varmt vann om dagen (at det er lunkent er altså IKKE valgfritt;).

De første dagene nå skal gå til 4-timers swahilikurs daglig, før vi tar helg på fredag ettermiddag. Lørdag blir nok en ganske rolig dag, hvis ikke vi tar bussen inn til Tanga by. Vi var en liten tur der i ettermiddag og det var en fryktelig skitten og støvete plass med dårlig utvalg, så det blir nok ikke byturer med mindre det er noe man må få tak i. Folka her er derimot ganske nysgjerrige og flere har kommet bort for å snakke med oss, uten å være verken påtrengende eller ekle, så det går veldig bra!

Samtidig med oss (Lena, Kristina, Hege og jeg) er det 5 jenter fra HiO som er 2.års barnevernstudenter og 4 sisteårs sykepleiestudenter fra UiA som skal være her denne uka. Studentene fra UiA drar til Haydom på lørdag, og kommer ikke tilbake før om 5 uker. HiO-studentene har vært her en uke, og drar hjem to dager etter meg.

Som dere skjønner så har vi det helt topp her, - og gleder oss til å begynne i praksis til uka! Foreløpig skal vi (forhåpentligvis) lære litt av språket, og kose oss med bading og bruning av kroppen.. :)

Til alle dere som har sendt meg meldinger om god tur, og lykke til; asante sana!

Oi.. Jeg har hatt lyst til å skrive på bloggen hver eneste dag i det siste, men har liksom ikke funnet de rette ordene. Jeg har følt at jeg skal på en svipptur inn til Oslo eller på kino denne helga, men det er ganske mer heftig enn som så!
Jeg var superrolig, helt frem til i går. Plutselig slo det meg at jeg hadde to dager igjen i Norge, og at jeg skal forlate dette trygge og forutsigbare med noe mer ukjent. Tanken på at jeg endelig skal reise var overveldende, og jeg ble rett og slett kvalm. Siden da har jeg vent meg litt mer til tanken, og nå som sekken er ferdig pakket (for tredje gang på to uker vel å merke) kjennes det mer virkelig. Sekken mangler bare toalettsaker som skal brukes i morra, ellers er alt klart. Håndbagasjen er også mer eller mindre klar - kun pc og mobil gjenstår.

Morgendagen kommer nok til å gå fort; pappa og Steffen (min supre storebror) møter meg på Gardermoen for å se at jeg virkelig kommer meg avgårde (selv om noe sier meg at de gjerne hadde sett at jeg ble hjemme..), og tar med bilen min hjem til gode, gamle Vessia.
Flyet går kl 11.55, og vi skal mellomlande på Heathrow. Hvis alt går etter planen har vi 6 timer før neste fly går, og vi lurer på om ikke vi skal ta oss en tur inn til byen. Kl 19.20 (lokal tid) går flyet videre, og vi skal ankomme Dar Es Salaam kl 07 (også lokal tid). I den nye, og relativt harry, veska mi har jeg både musikk, dagbok, reisehåndbok, roman og min fancy iPhone med kabal - så tror natta går fort! Jeg har et godt sovehjerte, og med hodet tett nedpå den fleecekledde nakkeputa mi tror jeg jeg skal få det nokså godt ;)

God helg, - og wish me luck!

Som jeg har nevnt tidligere så har vi møtt Ruth Nesje, som er en av driverne på TICC. De siste ukene har det vært mye mailing frem og tilbake med Ruth, studieleder, emneansvarlig, årsansvarlig, internasjonal koordinator.. I tillegg har vi blitt kontaktet av en masterstudent ved høgskolen som holder på med et pilot-prosjekt i forhold til ernæringstilstand hos eldre. På mandag og i dag har vi hatt møter med skolen, og i dag fikk vi møte Ragnar Johansen (tidligere forskningssjef osv) som er tilknyttet TICC sammen med Ruth. Årsaken til møtet var å få mer klarhet i hva det vil innebære for oss studenter å ta del i pilot-studien, samt at vi skulle få møte Johansen.

Masterstudenten skulle i et annet møte, så det ble ikke så mye tid til å snakke om prosjektet. Johansen hadde derimot god tid, og vi fikk vite mer om hva som foregår på TICC, og hva vi kan forvente oss av både plassen og praksismuligheter. Vi fikk stille alle de spørsmål vi ville, og det ga oss et mye bedre bilde av hva vi går til :)

I helga kommer Stine på besøk, i tillegg til at Jacob skal være her. Så er det ny uke, med 4 skoledager og én studiedag som kommer til å brukes på pakking. Skulle til Nomaden for å kjøpe inn siste rest av det jeg trenger i dag, men fant rett og slett ikke fram med en gang - og var så sulten, at jeg reiste hjem istedet for å rote rundt i Oslo by så lenge.. Får ta det en ettermiddag til uka! :)

2+2

I stedet for å telle ukene oppover som i et vanlig svangerskap, teller jeg nedover mot avreisedagen. Tida går fort, men ikke fort nok - og i et forsøk i å korte ned tiden ytterligere har jeg valgt å bruke mine to siste ordentlige fridager i Porsgrunn til å være på fødeavdelingen i Skien. Pappa stakkars trodde jeg fikk penger for det, men der tok han feil! Det er ren hospitering, og av egen fri vilje. Og gjett om jeg er glad for det!
I dag fikk jeg være med på tre (!) fødsler, den ene flottere enn den andre.. Jeg blir helt imponert av disse damene, og spesielt disse unge jentene som er beintøffe når det kommer til stykket. Alle som kjenner meg godt vet at jeg vakler frem og tilbake mellom det å skulle bli jordmor eller barnesykepleier. Jeg var helt sikker på at jordmor var yrket for meg, helt til jeg tilbragte sommeren på barsel i fjor. Jeg syntes jordmødrene så ut til å ha en kjedelig og ensformig arbeidsdag, og da jeg fikk jobbe på både barneavdelingen og nyfødt intensiv-avdelingen på Ahus utover høsten og vinteren var jeg frelst! Det var blant disse søte små jeg gjerne ville være..helt til jeg igjen fikk sommerjobb på barsel på Sykehuset Telemark. Jeg har sett jordmødrenes arbeid med helt nye øyne, og det som jeg i fjor syntes var kjedelig og forutsigbart virker i år mer som givende og trygt. Hvis man går inn for det kan man virkelig gjøre en forskjell, og være med på å gi en god og trygg start på den nye tilværelsen nybakte foreldre går inn i. Selv om jeg ikke har født selv må jeg si at jordmødrene i Skien gjør en formidabel jobb, noe som gjenspeiles i tilbakemeldingene vi hører av pasientene og de pårørende. Kvinner reiser lenger enn nødvendig, kun for å føde på dette sykehuset, - og hvis ikke det er et godt tegn så vet ikke jeg.
Som nevnt har jeg fått være en dag på fødeavdelingen, og jeg ble slett ikke skremt. Jordmødrene, og også barnepleierne, viser atter en gang at de trives i jobben sin, og at de tar hver enkelt fødsel som den er.
Klisjeen er jo at verken to dager eller fødsler er like, og derfor kan jeg nesten ikke vente til å få oppleve dette igjen i morgen!

4+1!

Fire korte uker, og én (sikkert søvnløs) natt, før Lena og jeg setter oss på flyet.. Wææ, det er neimen ikke lenge igjen!

I sommer er jeg så heldig å få jobbe sammen med Jasmin, en nyutdannet sykepleier fra HiT, som var på TICC i januar/februar i år. Hun har fortalt meg masse om TICC, Tanga og den praksisen hun hadde der, og har gitt meg mange gode tips som jeg absolutt skal ta med meg. Når det gjelder innkjøp og klargjøring er jeg mer eller mindre ferdig, har bare et par småting igjen før jeg kan senke skuldrene helt :)

Jeg synes det er en evighet siden jeg fikk beskjed om at jeg skal til Tanzania, og nå er det litt mer enn 8 uker igjen før jeg skal dra. Mye må ordnes før den tid, og sammen med sommerjobbing og feriemodus blir det mye å holde styr på!

I begynnelsen av juni meldte jeg meg inn i ANSA for å bruke deres studentforsikring når jeg er på utveksling. Regningen ble betalt (kanskje litt etter fristen..), men alikevel får jeg ikke logget meg inn på sidene deres! Det er kun 250 kroner, men kjedelig å måtte betale på nytt (de har jo trossalt fått dem)!

Som noen rundt meg har fått med seg så har jeg ikke full kontroll på hvilke vaksiner jeg har tatt og ikke. Jeg synes å huske at jeg tok siste dosen av Twinrixen (Hep. A+B), men kan ikke finne noe dokumentasjon på det..kanskje på tide å få orden på den fine "dokumentpermen" min igjen?
I morgen står det flere ting på lista;
- ringe ANSA ang. forsikringa
- sende konvolutt for videresending av post (til det neket som bor i leiligheten min i sommer)
- avtale tid for vaksinering og sjekk av antistoffer (Hep. A+B)
- begynne på adresse- og telefonliste
- begynne på pakkeliste, sånn at jeg får handlet inn det jeg mangler

Enn så lenge skal jeg nyte det herlige været som sommer-Norge har å by på <3