Så rart å være hjemme igjen.. Å kjøre på riktig side av veien, å ha æ,ø,å på tastaturet, å høre Chiba tusle rundt i huset, å gi pappa nattaklem..
Alt er plutselig helt tilbake til det gode gamle, akkurat som om jeg aldri har vært borte. For det føles virkelig sånn, som om tida har stått stille disse månedene - selv om jeg vet inderlig godt at det ikke er tilfelle.
Det mangler mye oppdatering fra de siste ukene, og et siste innlegg om safarien skal dere få, med bilder og greier! Men disse dagene blir brukt til å møte dere folkens, så bare følg med ;)
Og Madelen<3 TUSEN takk for den beste hjemkomsten jeg kunne tenke meg!
