Et lite utvalg bilder fra de første dagene her:

Resepsjonen, hvor vi får hjelp til alt mulig

Spisesalen

I slike hus bor for eksempel Ruth, som driver TICC

 

 

 

Det er 7 valper på eiendommen, og totalt 4 voksne hunder. Valpene skal snart gis bort, og er rendyrka African breed ;)

Mambo! (eventuelt shikamoo hvis noen av den eldre garden leser dette;)

For å ta det viktigste først; vi er trygt fremme i Tanga! Det var en lang reise, fra jeg stod opp 06.30 lørdag morgen - og til vi ankom TICC ved 14-tiden på søndag, men det har gått veldig bra. Da vi kom på flyplassen i Dar es Salaam ble vi tatt imot av en hyggelig og kjekk mann som samlet alle pass, landingskort, visumsøknader og 50-dollarene i en svær bunke - og det var bare å vente i håp om å få passet tilbake med et smil. Det tok litt tid, men vi kunne omsider hente all bagasjen på rullebåndet. Jeg pakket i sekk og brukte derfor litt tid på å knyte opp alle løse reimer osv på sekken min, og i mellomtiden hadde Lena i et svakt øyeblikk ikke fått helt til å nekte en flyplassansatt å ta kofferten hennes. Han samlet bestemt sammen alle kolli og trillet dem ut til bilen sammen med oss, og ble naturlig nok ikke særlig fornøyd da vi ikke hadde en krone å tilby ham. Eneste pengene vi hadde var 50-dollarssedler, og så mye får han absolutt ikke for en trilletur på 100 meter. Det endte med at sjåføren måtte gå inn og godsnakke litt med han før vi satte avgårde mot endestasjonen. Kort fortalt var det en ok tur; veldig fine veier (faktisk mye bedre veier enn mange plasser hjemme (det er altså bedre å være på biltur i Tanzania enn på Jæren;)), informasjon om diverse frukttrær og andre trær fra sjåføren, tissing i hull i bakken og en relativt bred innføring i den tanzanianske kulturen bare ved å observere folka, infrastrukturen og levemåten langs veien. Folk går og sykler langsmed motorveien, som egentlig hadde en fartsgrense på 50 km/t, og det var alt fra barn helt ned i 5-6 års alderen som bar tunge bører i veikanten. Siden jeg skal ut i folkehelsepraksis kommer jeg til å komme mye tettere innpå befolkningen her, og sammen med en innføring i språk og kultur denne uka, har jeg et mye større grunnlag for å skrive om hvordan ting fungerer her - litt senere.

I mellomtiden kan jeg fortelle at vi bor på en flott eiendom som ikke er mer enn to og et halvt år gammelt, og vi deler rom to og to. Rommet minner litt om det Stine og jeg hadde i Sør Afrika, med hver vår seng, nattbord og klesskap. Forskjellen her er at rommet et større, og det er veldig høyt under (strå)taket. Vi har også en stor pult, og en takvifte som står på stort sett hele tiden ;)

Da vi landet 06.30 på søndagen var det 22 grader, og utpå dagen er det oppi ca 30 grader, så det er ikke så galt. Det som derimot tar litt tid å venne seg til er den høye luftfuktigheten, og det at man skal drikke 2-3-4 liter lunket/varmt vann om dagen (at det er lunkent er altså IKKE valgfritt;).

De første dagene nå skal gå til 4-timers swahilikurs daglig, før vi tar helg på fredag ettermiddag. Lørdag blir nok en ganske rolig dag, hvis ikke vi tar bussen inn til Tanga by. Vi var en liten tur der i ettermiddag og det var en fryktelig skitten og støvete plass med dårlig utvalg, så det blir nok ikke byturer med mindre det er noe man må få tak i. Folka her er derimot ganske nysgjerrige og flere har kommet bort for å snakke med oss, uten å være verken påtrengende eller ekle, så det går veldig bra!

Samtidig med oss (Lena, Kristina, Hege og jeg) er det 5 jenter fra HiO som er 2.års barnevernstudenter og 4 sisteårs sykepleiestudenter fra UiA som skal være her denne uka. Studentene fra UiA drar til Haydom på lørdag, og kommer ikke tilbake før om 5 uker. HiO-studentene har vært her en uke, og drar hjem to dager etter meg.

Som dere skjønner så har vi det helt topp her, - og gleder oss til å begynne i praksis til uka! Foreløpig skal vi (forhåpentligvis) lære litt av språket, og kose oss med bading og bruning av kroppen.. :)

Til alle dere som har sendt meg meldinger om god tur, og lykke til; asante sana!

Oi.. Jeg har hatt lyst til å skrive på bloggen hver eneste dag i det siste, men har liksom ikke funnet de rette ordene. Jeg har følt at jeg skal på en svipptur inn til Oslo eller på kino denne helga, men det er ganske mer heftig enn som så!
Jeg var superrolig, helt frem til i går. Plutselig slo det meg at jeg hadde to dager igjen i Norge, og at jeg skal forlate dette trygge og forutsigbare med noe mer ukjent. Tanken på at jeg endelig skal reise var overveldende, og jeg ble rett og slett kvalm. Siden da har jeg vent meg litt mer til tanken, og nå som sekken er ferdig pakket (for tredje gang på to uker vel å merke) kjennes det mer virkelig. Sekken mangler bare toalettsaker som skal brukes i morra, ellers er alt klart. Håndbagasjen er også mer eller mindre klar - kun pc og mobil gjenstår.

Morgendagen kommer nok til å gå fort; pappa og Steffen (min supre storebror) møter meg på Gardermoen for å se at jeg virkelig kommer meg avgårde (selv om noe sier meg at de gjerne hadde sett at jeg ble hjemme..), og tar med bilen min hjem til gode, gamle Vessia.
Flyet går kl 11.55, og vi skal mellomlande på Heathrow. Hvis alt går etter planen har vi 6 timer før neste fly går, og vi lurer på om ikke vi skal ta oss en tur inn til byen. Kl 19.20 (lokal tid) går flyet videre, og vi skal ankomme Dar Es Salaam kl 07 (også lokal tid). I den nye, og relativt harry, veska mi har jeg både musikk, dagbok, reisehåndbok, roman og min fancy iPhone med kabal - så tror natta går fort! Jeg har et godt sovehjerte, og med hodet tett nedpå den fleecekledde nakkeputa mi tror jeg jeg skal få det nokså godt ;)

God helg, - og wish me luck!

Som jeg har nevnt tidligere så har vi møtt Ruth Nesje, som er en av driverne på TICC. De siste ukene har det vært mye mailing frem og tilbake med Ruth, studieleder, emneansvarlig, årsansvarlig, internasjonal koordinator.. I tillegg har vi blitt kontaktet av en masterstudent ved høgskolen som holder på med et pilot-prosjekt i forhold til ernæringstilstand hos eldre. På mandag og i dag har vi hatt møter med skolen, og i dag fikk vi møte Ragnar Johansen (tidligere forskningssjef osv) som er tilknyttet TICC sammen med Ruth. Årsaken til møtet var å få mer klarhet i hva det vil innebære for oss studenter å ta del i pilot-studien, samt at vi skulle få møte Johansen.

Masterstudenten skulle i et annet møte, så det ble ikke så mye tid til å snakke om prosjektet. Johansen hadde derimot god tid, og vi fikk vite mer om hva som foregår på TICC, og hva vi kan forvente oss av både plassen og praksismuligheter. Vi fikk stille alle de spørsmål vi ville, og det ga oss et mye bedre bilde av hva vi går til :)

I helga kommer Stine på besøk, i tillegg til at Jacob skal være her. Så er det ny uke, med 4 skoledager og én studiedag som kommer til å brukes på pakking. Skulle til Nomaden for å kjøpe inn siste rest av det jeg trenger i dag, men fant rett og slett ikke fram med en gang - og var så sulten, at jeg reiste hjem istedet for å rote rundt i Oslo by så lenge.. Får ta det en ettermiddag til uka! :)

2+2

I stedet for å telle ukene oppover som i et vanlig svangerskap, teller jeg nedover mot avreisedagen. Tida går fort, men ikke fort nok - og i et forsøk i å korte ned tiden ytterligere har jeg valgt å bruke mine to siste ordentlige fridager i Porsgrunn til å være på fødeavdelingen i Skien. Pappa stakkars trodde jeg fikk penger for det, men der tok han feil! Det er ren hospitering, og av egen fri vilje. Og gjett om jeg er glad for det!
I dag fikk jeg være med på tre (!) fødsler, den ene flottere enn den andre.. Jeg blir helt imponert av disse damene, og spesielt disse unge jentene som er beintøffe når det kommer til stykket. Alle som kjenner meg godt vet at jeg vakler frem og tilbake mellom det å skulle bli jordmor eller barnesykepleier. Jeg var helt sikker på at jordmor var yrket for meg, helt til jeg tilbragte sommeren på barsel i fjor. Jeg syntes jordmødrene så ut til å ha en kjedelig og ensformig arbeidsdag, og da jeg fikk jobbe på både barneavdelingen og nyfødt intensiv-avdelingen på Ahus utover høsten og vinteren var jeg frelst! Det var blant disse søte små jeg gjerne ville være..helt til jeg igjen fikk sommerjobb på barsel på Sykehuset Telemark. Jeg har sett jordmødrenes arbeid med helt nye øyne, og det som jeg i fjor syntes var kjedelig og forutsigbart virker i år mer som givende og trygt. Hvis man går inn for det kan man virkelig gjøre en forskjell, og være med på å gi en god og trygg start på den nye tilværelsen nybakte foreldre går inn i. Selv om jeg ikke har født selv må jeg si at jordmødrene i Skien gjør en formidabel jobb, noe som gjenspeiles i tilbakemeldingene vi hører av pasientene og de pårørende. Kvinner reiser lenger enn nødvendig, kun for å føde på dette sykehuset, - og hvis ikke det er et godt tegn så vet ikke jeg.
Som nevnt har jeg fått være en dag på fødeavdelingen, og jeg ble slett ikke skremt. Jordmødrene, og også barnepleierne, viser atter en gang at de trives i jobben sin, og at de tar hver enkelt fødsel som den er.
Klisjeen er jo at verken to dager eller fødsler er like, og derfor kan jeg nesten ikke vente til å få oppleve dette igjen i morgen!