En kjapp oppdatering foer jeg kryper inn det kjente og kjaere teltet mitt..
Etter to dager med delvis heftig kjoering er vi endelig fremme i Malawi, sitter naa i en bar paa Chitimba Beach som er omtrent fra nordvest-kysten av Lake Malawi (tror jeg?). Det har blitt en liten endring av planer, saa i morgen tidlig kjoerer vi videre til Kande Beach, som ligger omtrent midt paa vestsiden av L.Malawi. Jeg og ei av de tyske jentene har allerede proevd vannet, og det var digg! Det er sjoe saa langt oeyet kan se, tror L.Malawi skal vaere omtrent 28000 kvadratkilometer stort.. Saa det sier jo litt ;) Det er visst krokodiller i vannet, men det var det ingen som fortalte foer det hadde gaatt noen timer.. Vel vel, det gikk jo bra :) Boelgene er stooore, og det er surrealistisk aa tenke paa at dette er en innsjoe, for det er noeyaktig det samme som aa vaere ved havet - eneste forskjellen er fravaeret av salt smak (noe som egentlig er greit)!
Ellers gaar det veldig bra, jeg har blitt vant til aa hoere tysk 24 timer i doegnet, og forstaar mer og mer. Det er en artig gjeng jeg reiser med, og fra Dar ble det med en ny oversetter og enda en tysk jente. De er begge bra jenter, og vi er en fin gjeng som skal dra gjennom Malawi og Zambia sammen. Gleder meg til fortsettelsen, og etter de vanvittige kalde nettene i Serengeti/Ngorongoro lengter jeg ikke hjem til kalde Norge lenger likevel.. Varmen her er veldig god naa ;D
Det var det for denne gang, det er nemlig noen innpaaslitne jenter fra facebook-chatten som stjeler tiden min her ;)

Fredag morgen dro Marit og jeg avgårde mot fjellene, og da hun gikk av i Moshi fortsatte jeg den totalt 9 timer lange bussturen til Arusha. Der ante jeg ikke hvordan jeg skulle gjøre det, det eneste jeg hadde var navnet på hotellet jeg skulle ligge på, og jeg visste at det var i gåavstand fra bussterminalen. Det kryr alltid av taxisjåfører som skal være så ”hjelpsomme” til enhver tid, og når man i tillegg til å være hvit – har en ryggsekk på ryggen er det ekstra ille. Jeg takket pent nei til alle, og da alle tilslutt skjønte at jeg ikke trengte en, så angret jeg nesten meg og ønsket at jeg like gjerne hadde svart ja.

Uansett, jeg fikk en hyggelig fyr til å følge meg til hotellet, som riktignok bare lå noen hundre meter unna, men som hadde vært umulig å finne på egenhånd. En dusj og ompakking seinere våget jeg meg ut av hotellrommet aleine for å få tak i noe mat. Vi hadde hatt med oss en lunsjboks på bussen, men jeg hadde ikke spist så mye, så jeg begynte å bli sulten. Det var helt merkelig å skulle gå rundt der aleine, - siden jeg aldri hadde vært der før, og fordi hotellet lå inni noen bakgater og jeg var redd for ikke å finne tilbake igjen.. Jeg fant tilfeldigvis et bittelite supermarket, hvor de hadde både vann og kjeks, så jeg slo til og kalte det middag. Vel tilbake slappet jeg av på senga med den herlige middagen, mens jeg så på MTV. Merkelig det der å se på tv altså, vet ikke helt om jeg savner det noe særlig egentlig. Faktisk så spilte de Madcon, så jeg følte meg med ett veldig patriotisk der jeg lå! Jaja, nok om det lille Arusha-eventyret. Eller, nesten nok. dagen etter dro jeg til campen hvor jeg skulle møte de andre, og siden det i papirene stod at det skulle ta 4-5 timer for dem å komme, og de skulle dra klokka 8, tenkte jeg at det var like greit å dra etter utsjekking kl 10. Det var veldig vits.. Når klokka nærmet seg 20 kom de tuslende inn, ikke så veldig interesserte i å snakke engelsk (de er nemlig tyske alle sammen, just my luck!), men vi kom oss gjennom en middag og alle var klare for å sove.

Dagen etter var det tid for Serengeti/Ngorongoro-turen vår, som var 3 dager. Vi dro tidlig søndag morgen, og var tilbake like før middagstid tirsdag ettermiddag; det var helt konge!! Vi har sett så å si alt som er å se, og det mest spennende var selvfølgelig løve (elsker dem!), gepard (med unger) og leopard (3 stykker)! Love it, love it, love it! Haya ni maisha, som jeg har lært av Randi ;) Gleder meg til å få lagt ut litt bilder, usikkert om jeg får gjort det mens jeg er på tur, for nettet er som regel ganske dårlig, det fikk mamma erfare i kveld når vi prøvde å Skype litt, det er begrenset hvor festlig det er å høre halve setninger, og måtte gjenta alt opptil flere ganger. Men jeg har det i alle fall helt supert, og har masse fine bilder å vise når jeg kommer hjem! Nå er vi på en camp like sør for Dar es Salaam, hvor vi kan høre bølgene slå inn mot land, og kombinert med litt vind – og varme, så kommer jeg nok til å sove ganske så godt.. De siste dagene har det vært kaldt, og spesielt på kanten av Ngorongoro var det ingen som overdrev da de kalte de iskaldt. Det var definitivt en av de lengste nettene jeg noensinne har opplevd! Men nå er vi tilbake til varmen, og drar til Zanzibar i morgen tidlig. Vi skal være der frem til søndag, og da er jeg sannsynligvis på nett igjen, for vi skal tilbringe en natt til på denne campen vi er nå. Så da sier jeg takk for meg, savner både dere og Norge mye, spesielt han lille tassen som jeg vanligvis er med hver uke! :) Ses snart! :)

Forrige uke var vi som sagt på skolen for å gjøre en kartlegging av førsteklassingene. Det var mye å ta tak i, og på mandag hadde vi et møte sammen med noen andre sykepleiestudenter fra UiA som skal ta over stafettpinnen fra Lena og jeg når vi drar. Vi delte oss inn i grupper, sammen med de to tanzanianske studentene og noen ansatte fra TICC, for å komme med forslag til hva som kan gjøres. Tiltakene skulle være enkle, men effektive. Etterpå samlet vi oss i konferansehallen igjen, og la frem de forslagene vi hadde kommet frem til. Noen av forslagene er gode, men vanskelig å gjennomføre, mens andre helt klart kan settes i gang med. Spesielt dette med mangel på vann og mat er områder TICC skal ha ekstra fokus på fremover.
Det er synd å tenke på at jeg ikke skal være her når tiltakene skal iverksettes, men jeg prøver å fokusere på at jeg har vært en del av forarbeidet - og på den måten bidratt med det jeg kan. Forhåpentligvis kommer jeg tilbake en gang, og da er det gøy å se om det vi har tenkt på, og snakket om disse ukene, kanskje er blitt realitet :)
 
Fredag morgen dro Lena og jeg til masailandsbyen Nanyogie, som ligger ca 3 timer unna Tanga. Vi fikk med oss en av de unge masaigutta som jobber her på TICC, Musa, som guide og tolk det døgnet vi skulle være der. Vi tok buss opp mot landsbyen, og fikk sitte på med noen svensker de siste 15 kilometerne som bussen ikke kjører. Vi ble møtt av en haug med kvinner og barn som ønsket oss velkommen, og da vi gikk opp mot "Mama Ruthis Boma" (Ruth Nesjes minilandsby) hvor vi skulle bo, var vi ledsaget av maaange menn, kvinner og barn som ville vise vei. Vel fremme i bomaen, som består av 3 hus, et eget "spiserom" og toalett, fikk vi sitte ned og bare la inntrykkene synke litt. Musa hadde ikke vært hjemme på 4 måneder, og fikk treffe venner og litt av familien. Han tok oss med ned til skolen de har, og viste oss den lille klinikken de har bygget. Vi fikk hilse på den ene doktoren, som i utgangspunktet var en medisinmann fra en annen plass i Tanzania. Han var veldig god i engelsk, og spøkte og lo om at vi helsearbeidere måtte holde sammen - for masaiene var visst gale ;) En veldig flink mann, som virket veldig omtenksom og faglig dyktig.
På kvelden spiste vi mat, og Musa kom og satt seg ned med oss. Vi ble sittende lenge i mørket, og snakket om alt mulig. Han fortalte masse om hvordan masaiene lever og tenker, og vi kunne spørre om hva som helst uten at han ble støtt. Uansett hva han fortalte kunne vi spørre "hvorfor?", og fikk ærlige og gode svar. Damene hadde gjort klar en stor seng til oss inne i den ene hytta, og i en annen seng sov det 3 damer.. Vi hadde på forhånd fått beskjed om at det skulle ligge en dame der, som kunne følge oss på toalettet hvis vi skulle trenge det i løpet av natta, men at hu skulle ha selskap av to til, det visste vi ikke.. ;) Det var også en mannlig vakt ute, i tillegg til at Musa også oppholdt seg i nærheten. Vi ble med andre ord tatt godt vare på!
Dagen etter dro vi fra landsbyen ved 8.30-tiden, og Musa hadde ordnet med at 3 venner av ham skulle sykle oss ned til veien. I tillegg hadde Lena og jeg et innfall kvelden i forveien, hvor vi synes det virket som en fryktelig god idé å kjøpe masaiklær som vi kunne ha på på hjemveien.. Det betød 15 kilometer, sittende sidelengs bakpå en sykkel - på humplete veier, syklet av en masai, og med egne masaiklær på. Kan tro vi fikk oppmerksomhet på den strekningen ja ;)
Det var absolutt en fin opplevelse, som jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk sjansen til å få!
 
Mandag hadde vi som sagt dette møtet om skolen og landsbyen, og på tirsdag ble Lena med meg til byen for å gjøre noen siste ærender før jeg drar. Jeg holder på med en oppgave der jeg tar utgangspunkt i studiemålene for praksisperioden, og skriver litt om hvordan vi har nådd disse med praksis her nede. Siste refleksjonsnotatet er også skrevet, og må sendes i løpet av dagen i dag.
I går var jeg så heldig å få være med jordmorstudentene til Bombo sykehus, og tilbragte en dag på føden sammen med dem. Det ble to fødsler, og verden ble beriket med to nye, flotte gutter! :)
Nå er det straks klart for ny tur, i morgen drar jeg til Arusha - hvor jeg skal møte resten av gruppa fra Nomad Tours på lørdag. En rask oversikt over de neste ukene:
 
0. Fredag 15.10: Avreise Tanga, ankomst Arusha. Sove alene på hotell

1. Lørdag 16.10: Tanzania; Dra for å møte gruppa (som kommer fra Nairobi) på Meserani Oase, rolig kveld 

2. Søndag 17.10: Tanzania; Serengeti nasjonalpark (Afrikas største!)

3. Mandag 18.10: Tanzania; Serengeti/Ngorongoro

4. Tirsdag 19.10: Tanzania; Serengeti, kjøre tilbake til Arusha for kveldskos

5. Onsdag 20.10: Tanzania; Lang kjøretur til Dar Es Salaam

6. Torsdag 21.10: Tanzania; Ferje over til Stone Town, Zanzibar

7. Fredag 22.10: Tanzania; Videre opp til Nungwi (naboplassen til Kendwa, hvor jeg var sist)

8. Lørdag 23.10: Tanzania; Nungwi (sol, strand, bading og kos..)

9. Søndag 24.10: Tanzania; Ned til Stone Town igjen, ferje over til Dar Es Salaam

10. Mandag 25.10: Tanzania; Kjøre til Iringa

11. Tirsdag 26.10: Tanzania; Kjøre til Chitinga, Malawi

12. Onsdag 27.10: Malawi; Chitinga

13. Torsdag 28.10: Malawi; Kjøre til Kande Beach

14. Fredag 29.10: Malawi; Kande Beach

15. Lørdag 30.10: Malawi; Kjøre til Luwawa Forest Camp

16. Søndag 31.10: Malawi; Luwawa Forest Camp

17. Mandag 1.11: Kjøre til Zambia, South Luangwa nasjonalpark

18. Tirsdag 2.11: Zambia; South Luangwa nasjonalpark

19. Onsdag 3.11: Zambia; Kjøre til Chipata
 20. Torsdag 4.11: Zambia; Kjøre til Lusaka, bli satt av på Manda Hill Shopping Centre. Sove alene til dagen etter. 

Fredag 5.11: Zambia – Tanzania; Fly fra Lusaka til Dar Es Salaam, møte UiA-jentene :) 

Lørdag 6.11: Tanzania; By og shopping med jentene

Søndag 7.11: Tanzania; Fly hjem, avreise 08.35 – ankomst 20.10 på Gardermoen!

Reiseruten

Tallene foran dag/dato betyr hvilken dag på turen det er. De som vil følge litt ekstra med, og vite mer om hva jeg gjør de forskjellige dagene kan se på  http://nomadtours.co.za/nnv_21_day_east_african_adventure_south_tour_2010.html

I og med at vi camper på delvis avsidesliggende steder, er det lite sannsynlig at jeg har noe internettilgang. Hvis jeg mot formodning skulle ha det så legger jeg ut innlegg, men det spørs om ikke det heller blir en oppdatering siste helga jeg er i Dar, eller når jeg har kommet hjem :)
Uansett, kos dere hjemme i høstmørket - så er jeg hjemme før dere vet ordet av det! ♥ 

I går kom vi tilbake fra en herlig helg i Mombasa, - det anbefales virkelig å reise dit! Kenya er veldig ulikt Tanzania, på mange måter, og selv om jeg trives veldig godt her så likte jeg kanskje Kenya ennå litt mer.. Førsteinntrykket var at det langt ifra var like fattig, og de største kontrastene møtte vi allerede på grenseovergangen. Lokalene og bygningene var mye flottere og bedre ivaretatt på den kenyanske siden, og fra å komme fra en humpete, skjev og hullete vei i Tanzania var det godt å få fast dekke på brede kenyanske motorveier. Det så derimot litt mørkt ut en periode, da de kenyanske grensevaktene ikke ville slippe oss inn! De forstod ikke hvorfor vi i all verden ville bruke 50 dollar bare for å tilbringe en helg der, og trodde at vi brukte en helgetur som skalkeskjul for å få fornyet det tanzanianske visumet på vei tilbake. Jeg prøvde meg med den klassiske ”We just want to visit your beautiful country…”, og sammen med Sissels fantastiske swahiliferdigheter kom vi oss inn i landet likevel ;)

Etter en herlig helg med mye soling (alle ble solbrente, unntatt meg..:(), og shopping på den afrikanske favorittbutikken Mr.Price, var vi klare for praksis igjen! I dag tidlig syklet vi bort til barneskolen som ligger noen kilometer unna, og sammen med noen av de ansatte fra TICC møtte vi på rektoren. Han har godkjent at vi utfører en helsesjekk på alle førsteklassingene på skolen, og for å rekke de i overkant av 90 elevene i løpet av noen dager har vi delt oss opp i fire par. På den måten er det en norsk student sammen med enten en tanzaniansk student, eller noen andre som jobber på TICC, og vi får god tid sammen med ungene. Vi setter av tretti minutter, og har et skjema som skal fylles ut – hvor noe er observasjon, og noe må spørres om. Det er sjekk av ører, øyne, nese, munn, lepper og tenner. Samtidig undersøker vi huden, og vi gjør en rask vurdering av hvordan det står til med ernæring og vitalitet. Barna blir spurt om litt av hvert, blant annet om hvem de bor sammen med og hvilke fag de liker best på skolen, i tillegg til at vi går i dybden i forhold til matsituasjon og fysisk avstraffelse hjemme og på skolen. Barna er veldig ærlige, og enkelte ganger føltes det nesten helt uutholdelig å sitte der og høre på dem, og vite at man er så maktesløs. Da klokka begynte å nærme seg elleve kjente jeg at jeg var kjempesulten, og klarte nesten ikke å konsentrere meg. Det neste barnet som kom inn til oss fortalte at han stort sett ikke fikk mer enn et måltid om dagen, og det var gjerne ikke før utpå ettermiddagen en gang. Det var heller ikke et stort måltid, og han fortalte oss at han var sulten hele tiden. Han kunne huske tilbake på en gang han hadde spist seg skikkelig mett, men det var veldig lenge siden.. og der satt jeg, skrubbsulten – men vel vitende om at jeg kunne få akkurat så mye mat jeg ville så fort jeg kom tilbake til TICC.. Det er ikke lett å skulle holde avstand til disse barna, og når han i tillegg fortalte at han blir slått på skolen fordi han ikke får til alle regnestykkene, og så blir slått hjemme av samme grunn, så er det vanskelig å holde fokus særlig mye lenger. Vi har heldigvis ikke så lange dager denne uka, men alikevel er de timene vi tilbringer sammen med befolkningen her så innholdsrike og fulle av inntrykk at jeg er helt kjørt når jeg kommer hjem. 

Vi skal være på skolen frem til alle førsteklassingene er undersøkt, og på torsdag skal det være to forskjelllige ”under treet-møter”, et i Mchukuuni og et i Mwahako. Det første skal omhandle rent vann og diare-problematikk i landsbyen, med spesielt fokus på barn under 5 år. Mwahako-møtet skal handle mer om hva man kan få til på skolen, i samarbeid med både skoleledelse og foreldre.

Det blir absolutt en spennende uke, og jeg gleder meg til fortsettelsen!