Mitt Afrika

I går kom vi tilbake fra en herlig helg i Mombasa, - det anbefales virkelig å reise dit! Kenya er veldig ulikt Tanzania, på mange måter, og selv om jeg trives veldig godt her så likte jeg kanskje Kenya ennå litt mer.. Førsteinntrykket var at det langt ifra var like fattig, og de største kontrastene møtte vi allerede på grenseovergangen. Lokalene og bygningene var mye flottere og bedre ivaretatt på den kenyanske siden, og fra å komme fra en humpete, skjev og hullete vei i Tanzania var det godt å få fast dekke på brede kenyanske motorveier. Det så derimot litt mørkt ut en periode, da de kenyanske grensevaktene ikke ville slippe oss inn! De forstod ikke hvorfor vi i all verden ville bruke 50 dollar bare for å tilbringe en helg der, og trodde at vi brukte en helgetur som skalkeskjul for å få fornyet det tanzanianske visumet på vei tilbake. Jeg prøvde meg med den klassiske ”We just want to visit your beautiful country…”, og sammen med Sissels fantastiske swahiliferdigheter kom vi oss inn i landet likevel ;)

Etter en herlig helg med mye soling (alle ble solbrente, unntatt meg..:(), og shopping på den afrikanske favorittbutikken Mr.Price, var vi klare for praksis igjen! I dag tidlig syklet vi bort til barneskolen som ligger noen kilometer unna, og sammen med noen av de ansatte fra TICC møtte vi på rektoren. Han har godkjent at vi utfører en helsesjekk på alle førsteklassingene på skolen, og for å rekke de i overkant av 90 elevene i løpet av noen dager har vi delt oss opp i fire par. På den måten er det en norsk student sammen med enten en tanzaniansk student, eller noen andre som jobber på TICC, og vi får god tid sammen med ungene. Vi setter av tretti minutter, og har et skjema som skal fylles ut – hvor noe er observasjon, og noe må spørres om. Det er sjekk av ører, øyne, nese, munn, lepper og tenner. Samtidig undersøker vi huden, og vi gjør en rask vurdering av hvordan det står til med ernæring og vitalitet. Barna blir spurt om litt av hvert, blant annet om hvem de bor sammen med og hvilke fag de liker best på skolen, i tillegg til at vi går i dybden i forhold til matsituasjon og fysisk avstraffelse hjemme og på skolen. Barna er veldig ærlige, og enkelte ganger føltes det nesten helt uutholdelig å sitte der og høre på dem, og vite at man er så maktesløs. Da klokka begynte å nærme seg elleve kjente jeg at jeg var kjempesulten, og klarte nesten ikke å konsentrere meg. Det neste barnet som kom inn til oss fortalte at han stort sett ikke fikk mer enn et måltid om dagen, og det var gjerne ikke før utpå ettermiddagen en gang. Det var heller ikke et stort måltid, og han fortalte oss at han var sulten hele tiden. Han kunne huske tilbake på en gang han hadde spist seg skikkelig mett, men det var veldig lenge siden.. og der satt jeg, skrubbsulten – men vel vitende om at jeg kunne få akkurat så mye mat jeg ville så fort jeg kom tilbake til TICC.. Det er ikke lett å skulle holde avstand til disse barna, og når han i tillegg fortalte at han blir slått på skolen fordi han ikke får til alle regnestykkene, og så blir slått hjemme av samme grunn, så er det vanskelig å holde fokus særlig mye lenger. Vi har heldigvis ikke så lange dager denne uka, men alikevel er de timene vi tilbringer sammen med befolkningen her så innholdsrike og fulle av inntrykk at jeg er helt kjørt når jeg kommer hjem. 

Vi skal være på skolen frem til alle førsteklassingene er undersøkt, og på torsdag skal det være to forskjelllige ”under treet-møter”, et i Mchukuuni og et i Mwahako. Det første skal omhandle rent vann og diare-problematikk i landsbyen, med spesielt fokus på barn under 5 år. Mwahako-møtet skal handle mer om hva man kan få til på skolen, i samarbeid med både skoleledelse og foreldre.

Det blir absolutt en spennende uke, og jeg gleder meg til fortsettelsen!