Naa skal dere hoere..

Det har skjedd sikkert tusen ting siden sist jeg oppdaterte skikkelig. Saa naa sitter jeg her med dagboka mi, ogproever aa finne ut hva jeg tror dere vil vite, og hva som er totalt unoedvendig. Jeg kommer sikkert til aa poesepaa med ting dere driter i, og glemme viktige ting, men det faar saa vaere ;p

• Jeg har vaert "dukke" for de som laerer aa bli hjemmesykepleiere naar de skulle laere aa legge folk i stabilt sideleie. Det ble mye latter, og mye laering. De gjorde det paa en annen maate enn hva vi er vant til, og da vi viste dem "vaar" maate, ville de heller bruke den, fordi den var lettere, hehe. Men laereren var ikke helt med paa det, saa det ble med gamlemaaten ;)
• Det kom et svensk ektepar paa besoek paa jobben vaar forrige uke. De er paa besoek hos datteren, svigersoennen og det nyfoedte barnebarnet :) Goey aa snakke norsk med noen nye mennesker!
• Vi har sett sebraer! Paa vei hjem til Parow etter sist helg vi var i byen, de var et stykke unna veien, men vi saa dem ;)
  
• Vi har kranglet med vertsmora vaar.. Det har vaert en stund naa med litt daarlig stemning i huset; hun er sur fordi vi ikke tar oppvasken med et smil, og vi er lei av at hun forventer at vi tar den til enhver tid. Det har blitt en del diskusjoner rundt mat, for hun synes vi er for kresne, mens vi er litt sure fordi vi har maattet kjoepe en del mat selv. Alt dette kan man si skyldes daarlig kommunikasjon, saa sist soendag hadde vi en stor oppskvaering. Estelle, Timothy, Stine og jeg snakket sammen, og vi fikk sagt meningene vaare alle sammen. Det endte i taarer og en stor gruppeklem, og allrede har ting blitt bedre :)
  
• Vi har vaert hos frisoeren! Stine har stripet det lyst, mens jeg har farget det moerkt - igjen :) Haaper paa at sola ikke bleiker det alt for mye de neste ukene, for jeg har ikke tenkt til aa gjoere det igjen ;p
  
• Billettene til Mosambik er ikke i boks likevel, det skjedde noe feil denne gangen ogsaa.. Saa vi faar bare proeve igjen og igjen, helt til det gaar. For vi SKAL til Mosambik - uansett! Vi trenger den ferien, det er vaar eneste sjanse til aa faa litt sol paa kroppen! Det er noe vi virkelig trenger, for vi er like hvite som da vi kom ned. Vi jobber inne paa dagen, og etter jobb orker man ikke ut heller, pluss at vi ikke har en hage aa vaere i. Saa man er alltid inne, bortsett fra de helgene vi drar til Cape Town. Saa Vegard - jeg er LANGT fra aa vaere kokesjokoladebrun :(
• Sist helg var vi hos soesteren vaar i Hout Bay, hvor hun passer paa et hus for et australsk par. Huset ligger i et kjempefint og rolig stroek, har mange bad og soverom, badebasseng og er verdt 7 millioner! Nice ;) Saa hele familien var samlet, det var tanter og onkler, soeskenbarn, tremenninger osv, veldig alrighte folk :)
• Paa jobb har jeg vaert i creche og med "spread your wings" (rusavvenninga). I creche er det lite som skjer, ungene er fortsatt like soete og snoerrete, og det er fortsatt like slitsomt aa vaere der i lang tid av gangen. En dag var Stine hjemme fra jobb, saa jeg dro alene. Da jeg kom paa jobb var ingen av de faste paa avdelingen min der, saa det var kun meg den foerste timen. Etterpaa kom ei av jentene paa kjoekkenet - og det er stygt aa si det, men hun har ingenting i en barnehage aa gjoere. Hun hadde null peiling paa noenting, og det endte med at jeg maatte styre hele greia, enda jeg ikke hadde helt peiling jeg heller. Rutinene er jeg ikke helt inni, for det er ulikt hver eneste dag. Men alle barna fikk mat og toerre bleier, og alle barna sov paa den tiden de skulle, saa jeg kaller det oppdrag utfoert ;) Med S.Y.W. har vi gjort ulike ting. Vi har blitt delt inn i grupper paa ca5 personer per gruppe, som vi skal ha resten av tiden der. Man skal kunne snakke sammen om alt mulig i de gruppene, bygge tillitt og vennskap. Jeg er paa gruppe med Stine, Ryan og Lestisha. Ryan har vaert paa Tehillah omtrent like lenge som oss, mens Lestisha har vaert 3-4 uker omtrent. Hun har en datter paa to aar hjemme, men man skulle ikke tro det.. Hun er kjempegrei, men hun er helt syk i hodet. Om det ligger i hennes natur, eller om det skyldes dopet vet jeg ikke, trolig begge deler. Hun har et energinivaa paa linje med ingenting annet jeg vet om, hun hyler og ler hele tiden, og har store vanskeligheter med aa vaere serioes. Hun har vaert med i en gjeng, og har gjengnavnet tatovert paa leggen. Hun fortalte oss at hun skal i retten snart (de fleste paa S.Y.W har gjort dumme ting som foelge av rusen, saa de er i retten stadig vekk), og det var to grunner til det, og det ene var drapsforsoek.. Hun sa ikke hvem, naar, hvorfor eller noenting, men bare at det var grunnen.. Sykt aa tenke paa - hun er paa alder med oss!
• Det som er det verste naar man sitter og hoerer paa historiene deres er at man ikke klarer aa tenke paa at "det kunne vaert meg". Eller "det kunne vaert kameraten eller venninna mi, moren eller faren min".. For disse er oppegaaende mennesker, mange har en god oppvekst, de har gode verdier. De fleste har vokst opp i kristne hjem med kristne verdier - men en eller annen plass paa veien gaar det galt.. Man moeter feil mennesker, mennesker som kanskje misbruker deg, psykisk eller fysisk, du moeter folk som manipulerer deg, folk som introduserer deg til en ny kultur. Kanskje du har opplevd noe toeft og er i en saarbar periode hvor man blir lett paavirket. Kanskje man er en opproersk ungdom som er lei av alt og alle, som vil proeve noe nytt. Kanskje man har et daarlig nettverk rundt seg, eller ikke noe nettverk i det hele tatt. Aarsakene til at folk begynner med dop er stort sett de samme verden over. Det sier seg selv at det ikke ligger mer i genene til en Soer Afrikaner aa begynne med dop, enn en nordmanns. Jeg tror derimot at andre ting spiller mer inn, som at det er veldig enkelt aa faa tak i. Man plystrer i det rette nabolaget og folk spretter bokstavelig fram fra hushjoerner for aa selge deg noe. Men alikevel tror jeg ikke tilgjengeligheten er det stoerste problemet. Jeg tror at Soer Afrikanernes holdning er det som utgjoer det. Mange har ikke noe haap for fremtiden, de tenker at de ikke har noe aa tape paa aa begynne med dop, at de ikke vil komme noen vei uansett. De har liten tro paa mennesket, trolig fordi de ser at landet ikke utvikler seg i noen god retning, selv om apartheid, politisk sett, er over. Mange tenker at er man foedt i township, doer man i township. Er man foedt i ghettoen, i Mitchells Plain, i Mamre - ja, saa doer du paa de stedene. Naar noen proever aa klatre paa stigen blir de dyttet ned med kommentaren "hvem er det du tror du er? Tror du at du noen gang vil bli noe bedre enn hva du er akkurat naa?" Og barna tar naturlig nok etter foreldrene. De snapper opp hvordan man skal gaa, snakke - de grunnleggende tingene, men ogsaa mye annet. Hvis et barn opplever at far slaar mor, dag ut og dag inn, ja, saa vil det barnet tro at det er en del av virkeligheten. Samme med ei lita jente som er vant med at moren selger sex; i township har man som regel bare et rom, og alt foregaar i det samme rommet. Vil denne jenta ha et avslappet forhold til sex? Sannsynligvis ja. Og da kan man spoerre seg, vil denne jenta komme til aa ende opp som sin mor? Sannsynligvis ja.. Hun vil vokse opp med et helt annet syn paa sex enn hva ei norsk jente paa hennes alder vil. Mens den norske jenta kanskje fortsatt er for ung til aa vite hva sex er, er den afrikanske jenta allerede i gang med aa selge sex for aa overleve. - Og midt oppi alt dette kommer noen og tilbyr deg dop, sier det vil senke appetitten din, sier det vil faa foelelsene dine paa avstand, at du faar mer energi, vel, hvem ville motstaa?