Nest siste uka paa jobb

Det er helt sykt hvor fort tida gaar! Naa har vi bare denne uka og neste igjen paa jobb, foer vi starter paa den etterlengtede ferien vaar. 6 dager igjen paa Tehillah, 6 dager aa gjoere alt paa.. Alle planene vi hadde, alt vi ville ta med barna paa, alt vi ville gjoere sammen med folka paa drugrehaben - saa lite tid.
De siste dagene gaar bare til aa ta farvel, noe jeg ikke ser frem til i det hele tatt.. Saa naerme vi har kommet hverandre paa disse ukene, selv om det kommer og gaar folk paa prosjektet hele tiden. Bare paa et par dager har det kommet 4 nye menensker paa prosjektet, noen er soesken av gamle kjente, og et broedrepar har tatt beslutningen sammen. Sterkt!

I helga skulle vi egentlig overnatte paa Tehillah fra fredag til loerdag, men da vi ringte paa fredagen for aa bekrefte det sa de at vi ikke kunne overnatte likevel, men at vi kunne tilbringe kvelden der. Helt tilfeldig snakket jeg med Cole, som hadde sessions med spread your wings foer, og han sa at de skulle vaere med han til en youth-club, saa det ble ikke noe likevel.
Da vi kom paa jobb i gaar fikk vi vite at 5 stykker hadde brukt dop i helga, flesteparten av dem var nye paa Tehillah, men en av hovedpersonene har vaert der siden foer vi kom. Selv om vi ikke har noen rett til aa doemme, eller synes noe som helst om noe, saa foelte jeg en slags skuffelse over han. Etter saa lang tid paa prosjektet, og han hadde egentlig dratt hjem, og kom tilbake like foer helga, ogsaa gjoer han noe som dette her.. Jeg har ikke ord. Saa sessionen i gaar ble veldig foelelsesladet, med mange unnskyldninger overfor de andre paa s.y.w.. Det var veldig mye som skjedde, men vanskelig aa forklare for dere der hjemme siden dere ikke kjenner verken opplegget eller folka der!

Saa siden det ikke ble noe av overnattingen paa Tehillah tok soesteren vaar oss med paa en kjoeretur paa loerdagen, langsmed kysten til Hermanus, en liten klippeby paa soerkysten. Det var omtrent 13 mil bort, men det foeltes ikke saann. Jeg ble bare sittende og se paa landskapet, alt var saa nydelig. Havet saa blaatt og himmelen saa blaa! Det var en kjempefin dag, og kjempevarmt! Det maa ha vaert oppmot 40 grader, for da vi kom hjem kl 18.30 viste det 32 grader! Heldigvis hadde vi pakket med oss badetoey, saa etter en liten gaartur rundt i Hermanus kjoerte vi til Grotto Beach for aa faa oss en fin tan ;) Det var som sagt fryktelig varmt, og det tok ikke lang tid foer vannet fristet veldig! Det var noen sinnsyke boelger, og vi var uti vannet i en evighet foeltes det som. Man maatte holde paa bikinien for at den ikke skulle falle av, og samtidig hadde man saa mye saltvann i oeynene at man ikke saa en dritt ;p Og naar man snudde seg rundt for aa gni seg i oeynene kom det selvsagt en annen stor boelge og slo deg overende! Vi hadde det saa goey sammen, bare vi tre jentene :)
Paa hjemveien tok hun oss med innom en farm som driver med mye rart, og som har et utsalt hvor man kan kjoepe frukt, enten fersk eller toerket, toerket kjoett, helt ren eplejuice og mye annet godt! En god avslutning :) Paa hjemveien kjoerte vi over fjellet, og stoppet og saa en helt fantastisk utsikt! Det var en liten dis over omraadet, noe som var veldig synd, men alikevel var utsikten spektakulaer. Mye av fjellomraadene saa noeyaktig ut som Norge faktisk, saa jeg foelte meg litt hjemme ;)

Vi dro innom Mr.Video og leide en film "Because I said so", og saa den sammen med storebror, mens vi koste oss med popcorn, brud og sjokolade! Plutselig disket bror opp med Jack Daniels, og det endte med at han maatte drikke baade mitt og Stines glass ogsaa, hehe ;)

Soendag ble jeg med storesoester til kirken, for vi trodde det skulle vaere et skuespill i stedet for vanlig service. Det viste seg at skuespillet var paa kvelden, og de neste 14 kveldene, men det var greit. Det er veldig spennende aa vaere med i kirken her faktisk, det er veldig annerledes fra gudstjenester i Norge for aa si det saann!
Denne soendagen var det mye healing paa servicen. Folk stilte seg opp paa en rekke foran pastoren, og det stilte seg menn i en rekke bak dem. Pastoren preket veldig, og det gikk veldig fort, og noen ganger paa afrikaans. Han snakket til hver enkelt, i et veldig tempo, og pustet hardt paa dem samtidig som han dyttet dem paa panna. Mennene i bakrekka tok imot dem og la dem forsiktig ned paa gulvet for at de skulle faa hvile. Lydis fortalte meg etterpaa at det var the power of the Holy spirit, og at dette ikke var noe som skjedde hver soendag. Kun naar den hellige aand foelte det var paa tide, gir den pastoren et kall om at han maa vaere mellommann for at den hellige aand kan gi dem frihet. Vanskelig for meg aa forholde meg til, som ikke klarer aa tro paa det. Men samtidig er det vanvittig spennende aa vaere med paa, veldig laererikt!

Skulle gjerne skrevet mye, mye mer, men naa stenger dessverre internettkafeen vi sitter paa. Klokka er bare 18, men fordi det var et vaepnet ran mot nabobutikken for noen uker siden toer de ikke ha aapent lenger.

Jeg vil bare minne om at jeg mottar veldig faa av meldingene dere sender, saa om dere ikke faar noe svar saa har jeg ikke faatt den. Jeg proever aa svare paa absloutt alle jeg faar, saa om dere ikke faar svar paa en stund, saa send heller paa internett, eller ring :)