Township..

..do I need to say more?

Vi ble hentet tidlig av Isaka, som skulle vaere vaar guide for dagen. Han var en vellig pratsom fyr, som kjattra gikk i ett paa hele dagen. Han fortalte om alt og ingenting, og det var litt dumt egentlig, for det endte vel egentlig bare med at de fleste bare lukket oerene!
Foerst fikk vi se litt av district 6, som var det omraadet i Cape Town, og Soer Afrika generelt, som ble harderst rammet av apartheid.
Store omraader ble jevnet med grunnen, og man ser store aapne omraader hvor det tidligere var boligomraader med eneboliger og blokker. I en gammel kirke, som paa mirakuloest vis ble skjermet fra oedeleggelsene, var det gjort om til et museum hvor vi fikk se gamle bilder og gateskilt som hadde vaert i omraadet.
Videre kjoerte vi litt rundt i distriktet, og saa den delen av byen hvor muslimene har bosatt seg. Etter at apartheidperioden var over, feiret de friheten med aa male husene i alle regnuens farger - ganske flott aa se!

Turen gikk videre til andre deler av township, - her var det soelete grunn, trange "gater" mellom blikkskurene, og klesvasken hang side om side med alt soeppelet som var omkring. Vi ble tatt med til en typisk slum-pub, og da vi kom inn tok det lang tid foer oeynene vente seg til moerket som var der. Det som aapenbarte seg var slett ikke noe i naerheten av det vi forestiller oss naar vi tenker paa en pub. Det var lavt under taket, og langs veggene stod det smale benker som saa ut som skulle falle sammen under vekta av oss. Det satt allerede to menn der inne, med baade gensere og luer paa - trolig alle klaerne de eier. Det var ogsaa to kvinner og et barn der, og den ene kvinnen ba oss sette oss ned. Isaka fortalte oss litt om puben, foer det ble satt en stor boette foran oss med noe lys skum oppi. Dette var ekte afrikansk oel, og i gammel afrikansk tradisjon tok alle en sup av boetta og sendte den rundt.

Videre dro vi for aa se et typisk hostel i township. Det var mer slitent enn vi noengang kunne forestille oss, men alikevel bodde folk der, og hadde i foelge sem selv, det tross forholdene bra. Paa det ene rommet satt det verdens soete lille jente. Hu var kanskje 6-7 maaneder, og hadde de nydeligste oeynene du kunne tenke deg. Det ble en typisk "aaw"-situasjon, og den stakkars lille jenta blei tatt bilde av fra alle mulige sider og vinkler!
Det beste/verste med hele opplevelsen var da guiden vaar sa; "we're gonna get you out of here.." - mens sannheten er at vi ikke kan gjoere noe verdens ting med det :/

Herfra gikk turen til en barnehage! Da vi stoppet paa utsiden av barnehagen, saa vi alle barna hoppe rundt og ble helt ville der inne! Det var kun et rom som barna kunne vaere paa, og det var ganske trangt. Var vel kanskje 10kvm, og det var ihvertfall 20 barn der, men kun en "tante". Men det morsomme var at da vi kom inn satte alle barna seg stille og rolig ned inntil veggene i rommet. Saa begynte de aa synge for oss, og sangen utviklet seg til en dans, og etterhvert som barna ble trygge paa oss - danset de alle sammen som gale! Vrikket paa de smaa rumpene sine, og sang og lo saa godt de kunne. Saa roper "tanta" et ord paa afrikaans, og plutselig styrter alle barna mot oss! De hev seg rundt beina vaare, de begynte aa klatre opp paa oss, og var omtrent gale - men saa goey ;D De var saa ufattelig nydelige, at jeg har ikke ord.. Jeg tok fram kameraet mitt, og det morsomste de visste var aa faa bli tatt bilde av, og saa faa se det etterpaa. De naermest kranglet om aa faa bli tatt bilde av, og det ble mye dytting, men de er toeffe unger :) Unger som sikkert ser mer enn hva et barn boer se, og som opplever mer i loepet av sine foerste aar, enn hva vi gjoer i loepet av et helt liv..
Det verste var aa forlate dem, og da vi dro stod de og kikket ut gjennom glassrutene med de utrolig sjarmerende uttrykkene i ansiktene sine..

En veldig spesiell dag paa mange maater..

Seinere paa dagen dro Stine, Maren, Ashling og jeg til Camps bay for aa slikke litt sol ;) Det som heller skjedde var at vi blei begravd i sand! Det blaaste som et uvaer, og sanden foeyk til alle retninger. Men vi holdt ut i to timer, og saa dro vi hjem ;)
I kveld har Stine og jeg spist paa en italiensk restaurant med de hollenderne; Bastian, Sebastian, Ragna, Martine og hu siste som vi ikke helt har faatt med oss navnet paa, for det er saa fryktelig vanskelig! Hehe.

I morgen er det tid for aa dra til vertsfamilen.. Saa man merker paa hele gruppa at folk er spente! Vi maa pakke ferdig i kveld, saa drar vi inn til sasts-kontoret i byen for aa ha et lite moete, foer vi blir transportert til de ulike stedene! Spennende :)
Det som ikke er like goey, er at da vi var paa vei hjem fra township i dag, fortalte guiden vaar litt om de ulike stedene vi skal; og han sa at paa det stedet Martine skal bo, saa er det mye skuddskyting og slikt paa kveldstid.. Saa hu blei ordentlig lei seg, og har ikke vaert seg selv hele kvelden.. Skjoenner henne godt! Faar haape for hennes skyld at hun blir litt roligere etter moetet i morgen. For vi tror ikke at de vil sende oss til steder hvor det ikke er trygt!
Saa, vi faar bare se hva som skjer de neste dagene :)

Det var alt saa lenge, glad i dere!